Det var det.. Konferansen sluttar med god,
solid og regionalt prega lunsj på Kviknes Hotell..
Takk til
alle som har følgd dette eksperimentet med streaming og
sanntids-blogging. Me håpar det har vore til nytte og at teknologien har
fungert bra. Det blir meir slikt i framtida, berekraftig er det og..
Oppsummer frå Stefan Gossling:
Vi
har mange valg, men det er ein kulturrevolusjon på gang.
Folk
er no i gang med å arbeide med berekraftig reiseliv. Det er ingen land i
verden som i dag arbeider so mykje med berekraftig reiseliv.
Vi
ser ei klar utvikling frå den første konferansen i 2008 til denne tredje
konferansen. Politkken har endra seg, og næringa er i endring.
Vi
håpar berekraft vil bli ein naturleg del av nasjonalt regelverk og
retningslinjer for reiselivet. I eit 5-årsperspektiv vil dette kome
langt.
Takk for fin digital overføring!
Bernt Junger
Neste år bør dei store
aktørane sitte i panelet. Olav Thon og Petter Stordalen.
Behov
for utdanning. Neppe i dag, men det trengs truleg om 5-10 år.. og så
kjem behovet fort..
Hilde C. Solheim:
Bør ha konferanse.
Nyttig og viktig med møteplassane. Bør vera fleire som dreg lasset enn
berre VF. Bør samordne med andre konferansar.
Reiselivsutdanning
er viktig. Mykje er på gang. Dagens utdanning er neppe god nok for
framtidas reiseliv.
Bjørn M. Bjerke
Eit nytt/justert
studium er viktig. Men viktig å utvikle eit sterkt miljø i staden for
fleire svakare.
Også viktig å ha konferanse. Kan vere både regional
og nasjonal. Må breiddast og få involvert næringslivet.
Anne Mari Hjelle:
Stavanger har kome langt
m ny utdanning, men høgskulane må finne ut av dette sjølve kven som
skal stå for kva.
Konferansen er viktig, men bør kanskje samordanst
med andre konferansar?
Jan Heggheim: Likte uttrykket "Duty of
Care" frå tidlegare i dag. Bør arbeide vidare med styring av
berekrafting utvikling. Kan vere mulegheit for berekraktutdanning.
Balestrand
summit har vore bra, men burde hatt meir næringsliv. Har levert
framlegg om om å kople mot fylkeskom reiselivskonf.
Då er det tid for sluttinnlegg om:
Bør
det vere eit utdanning i berekraftig reiseliv?
Bør Balestrand
Summit fortsetje i fleire år?
Anne Mari Hjelle
Er det ikkje slik
at dei fleste turistane i Norge er norske og frå våre naboland?
Då
kan vi t.d. sjå på offentleg kommunikasjon. Her er det stort potensiale
for forbetringar. Informasjon og bestilling, kapasitet, samordning
mellom ulike transportformer og ruter.. dett er forholdsvis enkle tiltak
som kan ha god effekt..
Arne Glenn Flåten:
Reiselivet i Sogn
arbeider med ein kampanje for Asia-marknaden. Denne vil nok fortsetje
dei næraste åra. I dag er dette nødvendige turistar for næringa, dei
kjem også i lågsesongar og er viktige i totaløkonomien.
Med eit
nødvendig kommersielt perspektiv er det vanskeleg å gjere endringar før
risikoen med nye tiltak er redusert. Derfor er nasjonale retningslinjer
viktig for å styre felles utvikling.
Bjerke: Det er lett å seie nei. Det blir
lett ein negativ debatt. I staden for å seie nei til nye flyruter, er
det betre å dreie marknadsføringmidlar ved å setje krav til at ein
minimumsprosent skal brukast i kjernemarknadane nord for Alpane. Og
gjerne med vekst over tid.
Dette er betre enn å definere utelukking
av land og grupper..
Då kan også alle viktige spelarar trekke i
samme retning og få sterkare effektar av satsingane.
Jan Heggheim.
Sogn og Fjordane
fylkeskommune vll ta ansvar for sitt område som er Sogn og Fjordane som
region. Simuleringsmodellen som har vore vist på konferansen, er svært
interessant. Regionalisering av modellen ville vore interessant.
Kan det være et alternativ at Balestrand Summit
videreføres som et konsept som tilbys til alle årlige fylkeskonferanser
for reiseliv - i hele landet? Slik vil FoU-miljøa komme i tettere
dialog med næringsaktører i hele landet.
Georg A: er HSH reiseliv skarpare i kanten enn
NHO?
Hilde C. Solheim: HSH er kanskje meir spissformulert.
Men det er ingen løysing å berre regulere reiselivet. Dette er større
problemstillingar og krev også internasjonalt samarbeid.
Dersom vi
vil ha reiseliv og turistar i lengre periodar, må vi t.d. også ha ein
anna og meir aksepterande haldning til
f.eks. tyske fisketuristar. Dette er svært
lønnsome turistar, men det er mykje motvilje i Norge mot dette
produktet. Her er det vitktige diskusjonar og strategiutvikling i
skjeringspunktet mellom nye produkt og eit berekraftig reiseliv.
Bjerke: det er forskjell på å barbere
seg og skjere av seg haka.. begrensing av flytransport vil kunne ha
store konsekvensar. Bedriftene har også behov for transport for å kunne
operere effektivt. Problemstilling er kompleks, men det bør kunne
vurderast avgifter og regulering.
Oppfølging frå Georg A:
kva avgifter? Er bedriftene meir offensive enn NHO Reiseliv??
Bjerke:
vi må bruke meir tid på få finne rette løysingar..
Arne Glenn
Flåten: NHO Reiseliv må bli meir offensive og vere pådrivarar!
Georg Arnestad: Er det utenkjeleg å
strupe flytrafikken? Sstenge flyplassar i periodar?
Arne
Glenn Flåten. Nei, det er ikkje utenkeleg.. Regulering av flytrafikken
er også i samsvar med eit ønskje i næringa om at turistane blir lenger
på kvar stad. Korttidsreisinga kan dempast.
Hilde Solheim: Er reiseliv noko vi skal
drive med i det heile? Kva er kritiske føresetnader for dette?
Vi
bør også ha fleire Balestrand Summit, men då må deltakinga frå næringa
bli betre. det trengs betre arenaer for samhandling mellom reiselivet og
FoU-miljøa.
Jan Heggheim, direktør for
næringsutvikling i S&Fj.
Etter mange år i næringslivet har han
lært at marknaden ikkje alltid veit sitt eige beste. Dei må også
forteljast kva som er rett.
Fylkeskommunane engasjerer seg i
reiseliv fordi det har store ringverknader i eit utkantfylke. Sogn og Fj
har fått ny reiselivsplan. S&Fj skal no satse på kortreiste
gjester, ikkje langreiste. Korleis gjere dette i praksis?
I nye
prosjekt skal det alltid stillast spørsmål om prosjektmåla er i tråd med
reiselivsplanen.
I bestillinga til Innovasjon Norge (midlane
til bedriftsutvikling kjem via fylkeskommunane) vil dei setje krav til
at bedriftene må gjennomføre miljøtiltak for å kunne få tilskott til
investeringar og utvikling.
Anne Mari Aamelfot Hjelle.
Opplevingsreiselivet
er det viktige framover. Dette er også ein sentral del av eit
berekraftig reiseliv. Kultur og reiseliv også ein integrert del.
Merkeordningar
er viktig. DNT har arbeidd lenge for å bli sertifisert. Dei er
miljøfyrtårnsertifiert. Denne må stadig haldast levande.
Heilt
essensielt å utvikle ein felles haldning til berekraft i eit område. Og
ikkje lag eit nytt sertifiseringssystem i tillegg til det som alt finst.
Må
stille krav om å vere miljøsertifisert for å få tilskott frå offentlege
finansiørar.
Fellesgodefinansiering er viktig for DNT. Dei vil
gjerne delta i dette, og ønskjer å delta i nytenking for å få ei
fungerande løysing. Men den må ikkje gå ut over allemannsretten.
Bjørn M. Bjerke, NHO reiseliv,
Alle gode
krefter må bidra til å få etablert sentrale retningslinjer.. Regulering
eller sjølregulering er eit spørsmål. Kombinasjon truleg av det gode.
Tilby gode verktøy kombinert med sentrale retningslinjer..
Sertifisering
er viktig. Mange kjedehotell er sertifisert med eigne resursar. Dei små
felle utanfor. ENNOVA kan kanskje vere eit verkemiddel. Vanskeleg i
dag, men kan kanskje utviklast? Kanskje koplast med verkemiddel hjå
fylkeskommuane som både har tilskott til destinasjonsselskapa og er
premissleverandør i regionalt og lokalt planarbeid.
Bedriftene må
ikkje behøve å bruke det meste av tida til å springe etter finasiering.
Arne Glenn Flåten: «Veit de kor mange fly det
går mellom Oslo-Bergen kvar dag? ... 40 kvar veg! 80 til saman.».
Arne Glenn Flåten, Visit Sognefjord
Reiselivet
brukar svært mykje resursar til å få til finansiering av ei rekkje
tiltak. Bedriftene har ikkje nok tid til å vinne over alt, og
berekraft-problemstillingar kjem langt ned på lista.
Hotellgruppa i
Sogn har gjennom fleire år arbeidd for å få til miljøsertifisering av
bedriftene. Sertifiseringa må gjennomførast i samarbeid med kommunane.
Men kommunane har liten kapasitet og liten evne til å følge opp.
Satsingane
er for puslete, det er ikkje nok resursar for å gå gjennomført
nødvendige prosessar verken i bedriftene eller i nettverk av bedrifter.
Resursar
og statleg styring må aukast.
Hilde Charlotte Solheim, HSH reiseliv:
ja,
vi skal setje i gang med mild tvang på nasjonalt nivå.
I dag er
det ikkje god nok strategisk leiing på nasjonalt nivå for utvikling av
berekraftig reiseliv.
Miljøsertifisering er ein nøkkel. Det må også
vere nok administrative resursar for bedriftane for å få gjennomført
endring.
Vi kan ikkje løyse problemet med berekrafting utvikling
av ein destinasjon før vi løyser problemet med finansiering av
fellesgoder på ein destinasjon.
Bernt Junger, Geilo Fjellandsby:
Brukar
Petter Northug som eksempel. Han vinn ikkje utan å trene hardt og vil
vera best.
Erfaringane frå Geilo og Buskerud er at dei gode
prosessane der har starta med eit klart mål og ei haldning. Men dette
ser ikkje ut til å vere tilfellet for dei nasjonale
utviklingsprosessane. Det må vera tydelegare pålegg om
miljøsertifisering, opplæring, kompetanseheving mm for å kunne få
tilskott til prosjekt mm
Utfordinga til panelet: myndigheitsinvolvering
er eit premiss for at norsk reiselivet skal verte berekraftig i 2025.
I
tillegg: Skal me halde fram med Balestrand Summit?
innleiing frå Georg Arnestad:
Ei
utfordring å gjere reiselivet meir berekraftig.
Kjernen i det
lokale og regionale reiselivsproduktet har stor berekraft i seg sjølv.
Natur, opplevingar og lokal mat er produkt som er i samsvar tilrådingar
om berekraft..
So er det tid for paneldebatt med
Bernt
Junger, rådgjevar hjå Geilo Fjellandsby
Hilde C. Solheim,
direktør reiseliv i HSH
Anne Mari Aamelfot Hjelle, assisterande
generalsekretær i DNT
Arne Glenn Flåten, leiar i Visit Sognefjord
Jan
Heggheim, fylkesdirektør for næring Sogn og fjordane fylkeskommune
Bjørn M. Bjerke, NHO reiseliv
med Georg Arnestad, Høgskulen
i Sogn og Fjordane som debattleiar
Oppsummerande kommentarar frå Marte LV:
-
Ønskje om også å kunne sjå effektar av isolerte tiltak
- Felles
målutvikling ønskjeleg, men truleg urealistisk
- Korleis
gjennomføre sterke nok tiltak? kapasitetsbegrensning på flyplassar?
-
Verktøyet noko vanskeleg å få oversikt over
-
- Versjon 2.0
kjem med betre forklaringar og meir bakgrunnsstoff
Eg er sikker på at Emma Whittlesea frå South
West Tourism kan levere ei lang liste med gode forbetringsmåtar. Ho
følgde med på heile gruppearbeidet (i hovudsalen). Det same gjorde den
amerikanske professoren frå UiS. De bør nok etterspørje innspel frå
desse to ikkje-norske deltakarane.
Kommentar frå forskarane:
Utgangspunktet
var å utvikle ulike scenarier for norsk reiseliv mot 2025. Under
arbeidet med modellen viste det seg å vera svært komplekst å bygge inn
eit breitt utval variablar. Td. redusert biodiversitet er vanskeleg å
integrere på ein truverdig og handterbar måte. td. CO2-utslepp er
vesentleg enklare å handtere. Målet var å utvikle eit verktøy som
visualiserer ei problemstillinga som er svært kompleks og kraftige
tiltak må til for å snu utviklinga.
Vidare bruk:
- Nye supplerande
variablar kan forbetre modellen.
Korleis bruke modellen vidare?
-
Kan modellen blir gjort tilgjengeleg for fleire? Burde vera nyttig å la
fleire setje seg inn i den, teste den og komme med kommentarar..
-
Bra modell for å skape debatt. før den kan brukast som underlag for
avgjerder må datagrunnlaget kvalitetsikrast
- Modellen må kunne
brukast i undervisning. Men føresetnadane for simuleringa må gjerast
tydeleg og må kvalitetsikrast
Takk til Arne Glenn Flåten for
lydforbetringstips!
Kva har deltakarane lærd:
- Simuleringa
viser at problemstillinga er meir komplisert enn det dei fleste tenker
over
- Artig øving, men ein del av føresetnadane var tildels
underlege. Ma. ein konstant vekst i trafikken som påverka resultata
sterkt. Det einaste som gjorde utslag var tung skattlegging av reising.
-
interessant og lærerik oppleving. Men viser seg å vera vanskeleg å snu
utvikinga utan gjennom radikale politiske grep..
Kommentarar frå salen:
-
Modellen er viktig, men noko overveldande. Det ville vore bra med meir
tid til gruppearbeidet.
- Ein erfaring var at det var vanskeleg å
redusere utsleppa.
- Begeistra for ideen, men trengd meir
introduksjon til bruk og konsekvensar..
- Gruppene burde få lov å
eksperimentere meir med datagrunnlaget
Oppsummering av gruppediskusjonen frå i går:
Gruppene
i går gjekk gjennom ein simuleringsmodell for testing av ulike
virkemiddel og effektar for klima og miljø.
Og kl 12:00 er det avsluttande paneldebatt med
seks sentrale pesonar frå reiseliv, regionale styresmakter og forsking.
Då startar neste og siste bolken:
Scenarier
2025: Oppsummering av gruppediskusjonen frå i gåver med Carlo Aall og
Marte Lange Vik frå Vestlandsforsking
Pause med utstillingar.
Miljøsertifiseringsordningar og lokal mat..
Framhald i neste
bolken.. kl 11.30.
Kva er løysinga? Kvele billigflytrafikken med
avgifter eller teknologisk fix med elbilar og biodrivstoff ?
Ein ting er utbygging av offentleg transport,
men kva med betre koordinering slik at vi unngår at ferja går 5 min før
bussen kjem?
Billigruter medfører og kortare snittopphald
Billigruter medføer og kortare opphanld
Utanlandske turistar i Norge om sommaren
omfattar mykje transport. Austlandet hovedinnfallport til heile landet.
Rundreiser har i snitt 3 ulike overnattingsstadar.
Konsekvens av
marknadsføringa? landskap, reiseruter, spektakulære einskildstadar er
hovedelement i marknadsføringa..
Den store transporten og
mobiliteten er ikkje i samsvar med måla for ei bærekraftig utvikling.
Dette er i utgangspunktet ikke forenelig med
bærekraftighet.... hm.... så hva er det viktigste grepene vi kan foreta
nå da?
70 % av veksten i nye turistar til Norge siste
10 år kjem med fly. Nord og Mellom-Europa står for størst verkst. Dvs.
turistane frå Europa tek no fly til Norge, truleg stimulert av
eksplosjonen i billigruter..
Og av desse 2 millionene, kun 40.000 mennesker
kom med oppsatte tog og buss over grensa,... her er det litt å gå på
antegeligvis...
2009: 2 mill reiser til Norge. 750.000 med bil
og veg. 340.000 bil med ferje, 670.000 fly, 240.000 turbuss, resten buss
og tog.
Austlandet klart domineranse innfallsport. Over 60 %
av besøkande til Norge. Fly nesten halvparten av dette.
TØI har gjennomført ein analyse basert på
gjesteundersøkinga for utanlandske turistar i Norge.
Resultata
stemmer med teoretiske simuleringar frå gruppearbeidet i går. Høg avgift
på langdistansetransport har god verknad for å få eit meir berekraftig
reiseliv.
Ny presentasjon:
Kvar går
turiststraumen i Noreg?
Petter Dybedal, forskingsleiar
Transportøkonomisk institutt
NCE Tourism Fjord Norway har gjort en superbra
jobb så langt. LA oss fortsette å snakke sammen om felles verdigrunnlag.
Tydelegvis mange fellestrekk mellom ulike
system, og behov for samarbeid og samordning.
NCE sine seks bud stemmer da veldig overens med
hva Norsk Økoturisme tilbyr og fokuserer på?
Hvordan kan sleskaper som vil noe og har
grundige og verdibasserte holdninger løftes frem? Norsk Økoturisme. NØ
er ferdig rigget til å løfte frem de som VIRKELIG har holdninger, og
GJØR noe med det. Trenger vi virkelig enda en sertifisering i dette
landet?
Spørsmål frå salen: Er dette eit nytt system
parallelt til t.d. Norsk økoturisme-systemet? Svar: Målet er å utvikle
eit støttesystem for bedriftene i Fjord-Norge for å utvikle bedriftene i
dette området... Men er open for samarbeid med andre, td. Norsk
Økoturisme.
Bygger på prinsipp frå kvalitetsystem med
målsettingar og tiltak, eigenevaluering og forbetring og oppfølging av
avvik. Ser for seg årlege syklusar der bedriftene blir gjennomgått
årleg, og der nye bedrifter blir introdusert til systemet og
fellesskapen.
Dynamikken i operative kvalitetsystem har vist seg å
fungere i andre samanhengar..
The FjordWay er ny satsing og slagord for NCE..
"safe and sustainable".. Skal vere ein arena for å introdusere meir
berekraftig praksis og løsyingar.
Presentasjonane kjem i kveld
Dersom du har problem med usynkronisert lyd så
bør dette ordne seg ved å laste sida på nytt (trykk på F5).
NCE sitt utgangspunkt: Grunnlaget for
berekraftig reiseliv er haldningar og verdiar i den enkelte bedrift.
MEN langsiktige utviklingsprosessar. Mange små selskap vil meir enn dei
får til. Kostnader med sertifisering er ein barriere. Mange små
naturbaserte opplevingsbedrifter slit med å få aksept (formelt..) for
det dei faktisk gjer i praksis.
Veldig spennende! Har vi muligheten til å få
tilsvarende kunnskap om Norge, nasjonalt og regionalt, og hva vil det
koste å bruke et slikt verktøy her hjemme?
DAgens høgdepunkt: "Beyond GPD fetishism"
Gleder meg til å presnetere Høve STøtt og andre
Norsk Økotursme bedrifter i Hol Kommune sitt "Grønt Kort" fra og med
hausten... Artig å sjå at det også i i UK fungerer i markedet.
Nytt foredrag:
The Fjord Way. Eit
berekraftinitiativ med Anders Waage Nielsen, NCE Tourism Fjord Norway
Konklusjon: Frå retorikk til realitet: Treng
sterkt leiarskap og innovasjon for å komma vidare. Må ta i bruk verktøy
og dokumentasjon, må føre det som i dag er marginalt til å bli
hovedretningen i reislivsutvikling. "From Marketing to Management..."
Tilrådingar: Lenger, men ferre reiser. Begrense
marknadsføring overseas. Meir oftentleg transport, mindre privatbil.
Betre incentiv for å ta i bruk teknologiar for bruk av fornybar energi.
Kanskje Høve Støtt skal herme og lansere ein
produkt serie som heitter, Grønn Drøm-opplevelser.... Berre ein tanke
Besøkande frå andre kontinent (over seas) er
berre 10% av totale besøk, men klima- og miljøfotavtrykket er svært
mykje større..
 | RT @hildecs: Meget
god presentasjon fra Emma Whittlesea, sustainability strategist, South
West Tourism, UK #balestrandsummit
http://bi ... |
Dette verktøyet om "Footprint" er langt over
gjennomsnittet interessant? Er dette noko som kjem til å koste mykje?
Eller endeleg eit verktøy flere kan få tatt i bruk, uten å være
millioner?
Verktøyet vart spesifisert saman med næringa i
2008 og første versjon ferdig i første halvår 2009.
| Verkar som
engelskmennene er flinkare til å vere turistar i eige nærområde. Kanskje
noko vi kan jobbe meir med? #BalestrandSummit
|
Verktøyet bygger på nasjonale og lokale data og
kan brukast for å utvikle og vurdere klima og miljøeffektar for ulike
utviklingsstrategiar og tiltak på destinasjonsnivå.
Dei har utvikla eit verktøy for å måle
turistane sine klima og økologiske fotavtrykk. Tourism Footprint Tool
500 bedrifter i South West-regionen er
sertifisert for betre miljøtilpassing. Dette er eigentleg skuffande få.
Dei hadde rekna med fleire. Korleis få meir fart på aktivitetane?
Lovpålegg?
| Emma
Whittlesea frå SouthWestEngland fortel om spennande og gode lokale
tiltak for å bli meir berekraftig destinasjon #BalestrandSummit
#kxg
|
| Emma
Whittlesea frå SouthWestEngland forlet om spennande og gode lokale
tiltak for å bli meir berekraftig destinasjon #BalestrandSummit
#kxg
|
Sør-West Tourism integrerer berekraft i
reiselivsutviklinga. Dei arbeider med kunnskapsoppbygging,
erfaringsoverføring frå andre regionar og har eigen pris for bærekraftig
reiseliv.
Emma startar med ein introduksjon til
reiselivsindustrien i Sør-vest England og klimainitiativ frå regionen og
reiselivsorganisasjonen.
Første foredrag i dag er i gang: Emma
Whittlesea, sustainability strategist, South West Tourism i
Storbritannia med fordraget Carbon Management
 | #balestrandsummit
er på agendaen i dag. Det blir en lærerik dag, med massevis av ny
kunnskap til en enkel gutt fra fjellet. |
Me tek sikte på å få ut presentasjonane i
arkivet også, no.
Da slutter vi for i dag - Ivar Petter overtar
bloggstafetten i morgen!
Moment etter spørsmål fra salen: Viktig at
forskerene jobber tett MED næringen (aksjonsforskning), og at en bruker
FoU til å kvalitetssikre innovasjon i næringen.
Apell fra Danielsen:
1) næringen må bli mer kunnskapsbasert for å lykkes - må bli
villig til å ta større risiko; ta i bruk FoU-miljøene og tør å bruke
penger på FoU.
2) Vi (Norge) trenger mer penger til reiselivsforskning fremover -
dette er en politisk utfordring der både FoU-miljøene og næringen bør
være med å påvirke rammebetingelsene.
Omsetjaren sine tilbakemeldingar på
scenariomodellen (frå tolke-lyttarane): deltakarane tykte det var
spennande, men litt tungt å få tak i innhaldet i modellen. Det vart
oppfatta som litt akademisk.
Forskingsrådet:
* Finansierer forskning OG innovasjon. Forskning = innovasjon og
nytenking!
* Trenger at reiselivet/næringen jobber tettere med FoU-miljøene.
* Nødvendig med aktiv kobling mellom næring og forskning -
nødvendig med initiativ fra næringen og finansiering fra Forskingsrådet
og virkemiddelapparatet.
Moment:
* Viktig med direkte kobling mellom næring og foskning.
* Bærekraft og klima blir viktigere fremover.
* Forskingssenteret for berekraftig reiseliv er viktig - trenger
penger til forsking; næringen er ikke alltid i posisjon til å finansiere
forsking - avhengig av virkemiddelapparatet - men viktig at næringen er
oppdragsgiver for mye av fremtidig forskning.
Kristin Danielsen (Forskingsrådet) oppsummerer
dag 1 av Balestrand Summit 2010.
Då er det gruppearbeid, som me desverre ikkje
klarer å få med oss. Videoen kjem på att til oppsummeringa, og me
ynskjer også å få med oss konserten seinare i kveld!
 | Oops,
feilkrediterte sitatene fra Johannes Idsø , Høgskulen i S&Fj's
spennede innlegg om kommune- og hotelløkonomi #balestrandsummit
|
 | RT
@hildecs:
Inntektssystemet premierer ikke næringsutvikling i kommunene , ifølge
Johannes Idsø #balestrandsummit
Fremmer vi stagnasjon? |
| Inntektssystemet
premierer ikke næringsutvikling i kommunene , ifølge Johannes Idsø #balestrandsummit
Fremmer vi stagnasjon? |
Carlo Aall introduserer innledningen til
gruppearbeid om Scenario for norsk reiseliv 2025 -det vil foregå arbeid i
4 grupper frem til kl. 17:40 når Kristin Danielsen fra Norges
Forskingsråd skal oppsummere dagen - vi er tilbake med liveblogging da!
(NB: resultatene fra gruppearbeidene legges frem kl. 11:30 i morgen
fulgt opp med paneldebatt i etterkant).
| Distriksthotell
som går m tap, skaper verdier for staten og ansatte, rammevilkår bør
bedres. Johannes Idsø #balestrandsummit
|
| @hildecs:
Distriksthotell som går m tap, skaper verdier for staten og ansatte,
rammevilkår bør bedres. Johannes Idsø #balestrandsummit
|
Har sett på reiselivsnæringen som opererer i to
markeder (fra 1970 - 2009): lokalt/skjermet (de 11 største byene i
Norge) og internasjonal konkurranse (spesialiserte detsinasjoner/steder -
f.eks. Sognefjorden, Voss,
Hallingdal. Røros etc.).
Eierkonsentrasjon: Fire av de største hotellkjedene i Norge står
for 60% av omsetningen. Kjededannelse i hele næringen. Skistar eier de
største skidestinasjonene.
Løft i formell kompetanse: samlet kompetansenivå har gått noe ned,
men for de spesialiserte reisemålene har komnpetansen dobblet seg.
Sterke interne koblinger: opplevelses- og kulturaktørne har
tettere koblinger mot andre aktører, og har fått en mer sentral rolle i
det totale reiselivsproduktet. De er også de mest kunnskapsintensive
bedriftene i næringen, og har høyre FoU-aktivitet enn andre
reiselivsbedrifter.
Konsentrasjon av reiselivsbedrifter: i spesialiserte reisemål.
Koblingene mellom aktørene er tettest på de spesialiserte
reisemålene.
Då skal klippet frå siste innlegg vera på
plass!
Tusen takk for tilbakemeldingar alle saman, det
var diverre fleire brot på videosendinga første del. Arkivsida har ein
god del klipp no, den er diverre ikkje heilt oppdatert, men de kan få
med dykk ein del der. Hald gjerne fram med tilbakemelindgar på lyd og
video.
Kor breidt breidband har folk? Kanhenda me
køyrer for høg kvalitet for linene som folk har heime/på jobb?
Norges reiselivseksport er tredoblet siden
1970, men internasjonale markedsandeler har gått kraftig ned.
Nøkkelbudskap i de foreløpige analysene: Norge
taper markedsandeler (pga. rikt og dyrt land), og reiselivsnæringen må
bli mer integrert, kunnskaps- og innovasjonsdrevet.
Neste foredrag: Et kunnskapsbasert Norge
(forskingsprosjekt), senioranalytiker Anne Espelien, Menon Business
Economics.
tidlegare var lyden etter biletet, no er det
motsett lyden kjem før biletet. Har hatt fleire stopp i sendinga der det
ikkje startar oppatt av seg sjølv.
Beklager, men lyd og/eller bilde faller ut
veldig ofte ut, og jeg er ikke på konferansen...
Forstår ikke kommentaren fra Laryssdal. Viser
til til presentasjonen fra Johannes idsøe? Hans poeng var vel at
verdiskaping er et komplisert begrep, og at hvor verdiskapingen havner
ikke er rett fram å fastslå. Noe havner i vertskommunen, noe hos staten,
noe til ansatte og noe til eierne. Et annet poeng er at investeringer i
hotell i distriktene er det økonomer kaller "sunk kost", og at den
eneste fornuftige måten å få tilbake disse investeringene er ved å holde
oppe driften og ta ut avskrivninger. Det er slik sett ingen løsning å
legge ned bedriften og prøve å selge hotellet. Det var i alle fall slik
jeg oppfattet budskapet!
last side på nytt for å få opp video etter
pausen
På arkivsida er det no tilgjengeleg nokre
klipp, men programmet er såpass endra, at det har vore problematisk å
følgje med
Kanskje burde reiselivet be om bedre
rammebetingelser fra det offentlige (ref. den økonomiske kompensasjonen i
kraftbransjen)?
Johannes Idsø (Høgskulen i Sogn og Fjordane,
del av Sustainable Yield-prosjektet). Vanskelig å måle hele bildet ift.
verdiskaping i reiselivet i kommuner - bruk av case er kanskje den beste
måten. Konklusjon på delprosjekt om verdiskapingen i reiselivet:
verdiskapingen er høy, men fordelingen av verdiskapingen er litt
spesiell/skjev. Case: Aurland (Aurland Ressursutvikling): eksempel fra
Fretheim hotell i Flåm: har skapt verdier for 73, 6 mill, staten har
fått 21,6 mill., ansatte 52,7 mill, eieren 0,7 mill. i formuesoverføring
til staten og ansatte.
Johannes Idsø (Høgskulen i Sogn og Fjordane,
del av Sustainable Yield-prosjektet). En delkonklusjon i prosjektet (ut
fra skatteinntekter til kommunen) er at kommunene bør vurdere andre
insentiv en økonomisk støtte for å utvikle reiselivet i kommunen (pga.
konpensasjonsordninger og liten andel av eiendomsskatten som demper
nyinvesteringer og nytilflytting som følge av private investeringer).
Nokon rapporterar om hakking i lyden.
Headsettet til Idsø fell av og til ein kort augneblink ut. Det er ikkje
ofte, er det nokon som opplever at lyden fell ut med jevne mellomrom og
fleire sekund?
| Er
på Balestrand Summit 2010 - årets store seminar om bærekraftig reiseliv
#balestrandsummit
|
Det var mange, no er det 9
Prosjektet: problemstillinegn er knytte til
hvordan en kan øke lønnsomheten i reiselivsnæringen. Det er gjort en
analyse av 1200 bedrifter i Fjord Norge (basert på tall fra
Brønnøysundregisteret). Omsetningskonsentrasjon for overnatting og
servering.
Kor mange er det som følgjer konferansen via
nett?
Neste foredrag: Sustainable Yield v/Universitet
i Stavanger (del av den nasjonale reiselivsforskningen på oppdrag fra
regjeringen/NHD).
Carlo Aall fra forskingssenteret for
berekraftig reiseliv spør Bergebakken fra Røros om de jobber med
transportutfodringen til-og-fra Røros: Svar: "Bærekraftig transport til
og fra Røros er for oss fulle fly (og flere flyginger)".
Røros har også tatt fat i utfordringen ved å se
på service- og kunnskapsløft. DE er i gang med verksapskurs og
servicekurs (bruker Innovasjon Norge sitt kurstilbud -
se:http://www.innovasjonnorge.no/Satsinger/Reiseliv/Kompetanse/Godt-vertskap---et-kompetanseprogram-for-reiselivsnaringen/
). De lager manualer, og er i ferd med å ta i bruk Innovasjon Norge
sitt nettkurs med Røros-innhold (skal være klart i høst).
video skal no vera oppe att i høg kvalitet
Avfallshåndtering er et annet sentralt felt -
bruker studenter til kartlegging av status, og har planer for bedre
avfallshåndtering.
Forrige gang Røros satset storstilt på å bli et
miljøvennlig reisemål (på 1990-tallet), der de også prøvde seg på
transportutfordringen (=mindre fly og mer tog til/fra Røros +
miljøvennlig transport i Røros), henvendte de seg til et reiseselskap i
Tyskland som spesialiserte seg på å selge "irrgrønne" reiseopplevelser,
og fikk da følgende svar: Det er tydeligvis miljøvennlig å VÆRE på
Røros, men desverre er reisemålet for langt unna våre kunder;
miljøbelastningen fra reisen oppveier gevinsten med et miljøvennlig
opphold - så vi kan ikke ta inn Røros blant våre produkter.
Lokal mat = sentral utfordring som en har tatt
grundig tak i i Røros - har jobbet aktivt med bevisstgjøring av
bransjen.
Utfordring i Røros: å få nok
sertifiseringskonsulenter til å hjelpe i sertifiseringsarbeidet.
Neste foredrag: Hilde Bergbakken fra
bærekraftpiloten Røros.
Ståle Brandshaug kjem snart på att. Viss du har
problem med storleiken på Coveritlive kan du laste sida på nytt. Det
skal vere i orden no
Innen de kultur- og naturbaserte opplevelsene
som Innovasjon Norge fortalte om, så stilte bransjen spørsmålet om
hvordan de som driver med motorisert ferdsel i utmark som produkt "er" i
forhold til bærekraftmålet. Det kom ikke klart fram i presentasjonen
hva svaret på det spørsmålet var.
Transport: mål om 10% reduksjon i forurensing
av luft, vcann og land innen 2020. Tiltak: bl.a. økokjøring, nasjonal
reiseplanlegger og koordinering, "grønne avgifter"
Næringsaktørene i bransjegruppene skulle selv
definere de største utfordringene for sine bransjer, og komme frem til
mål og tiltak for hvordan en skal bli mer bærekraftige frem mot 2015.
Ståle Brandshaug har diverre ikkje høve til å
godkjenne kommentarar
Legg merke til at statssekretæren sa at
bærekraftig utvikling skal få en enda større plass i den bebudede nye
reiselivsstrategien fra regjereingen; et arbeid som starter nå og skal
vare i ett år.
Endeleg ein politikar som blir på konferansen
heile dagen! Flott jobba!
Problemstilling i prosjektet: hvordan skal de
ulike bransjegrupenne bli mer bærekraftige mot 2015? (fem
bransjegrupper: transport, overnatting, mat/servering, attraksjoner
(fornøyelsesparker, alpin-resorts etc.) og mindre
aktivitets-/opplevelsesbedrifter.
Kan noen gi tips om hvordan denne dialog-boksen
kan åpnes i 100% format. Siste delen av setningene på hver linjen er
ikke synlig.
Utgangspunktet for Bærkraftig reiseliv 2015:
UNWTO sin definisjon av bærekraftig reiseliv (sustainable tourism) med
mijømessige, sosiokulturelle og økonomiske aspekt.
Nest innlegg: erfaringer fra Bærekraftig
reiseliv 2015 v/Ingunn Sørnes, Innovasjon Norge.
Ingebrigtsen avslutter med å påpeke at de skal
bruke ett år på den nye reiselivsstrategien, og at de er avhengig av
innspill fra en rekke miljø og næringsaktører i hele landet. Balestrand
Summit og forskingsmiljøet i Sogndal er en viktig del av innspillene
knyttet til bærekraft.
Ingebrigtsen viser til Stortingsmedling om
samfunnsansvar - der bærekraft er et sentralt område - og til
virkemiddel i forhold til bruk av Triple Helix i prosjekt som ARENA og
NCE der en kobler næringen, virkemiddelapparatet og forskningsmiljøene.
Han påpeker at forskingsmiljøet knyttet til bærekraft i Sogndal
(Forskingssenteret for berekraftig reiseliv - Vestlandsforsking og
Høgskulen i Sogn og Fjordane) er det fremste i landet - kanskje i
Norden, og at den nasjonale reiselivsforskningen med Sustainable
Destination Norway 2025 er et viktig nasjonalt forskingsprosjekt.
Halvard Ingebrigtsen (statssekretær, NHD)
påpeker at Balestrand Summit er en meget viktig møteplass for det
nasjonale arbeidet med å bli mer bærekreftige i reiselivet - spesielt
det pågående scenarioarbeidet blir vitktig å se på videre.
Tekniske problem, me gjev beskjed når de kan
laste på nytt.
Vi skal sende bilder fra salen utover dagen -
lyden skal vi også forbedre.
Har satt volum på maks, men litt lavt fortsatt -
går det an å regulere fra Balestrand?
Kan dere justere noe bedre styrke på lyden?
Det er litt vanskeleg å lese foilane - det bør
foredragshaldarane vere merksame på :-) Elles er det glitrande å sitte i
Oslo og følgje med!
Kan de vise nokre bileter frå salen også?
Da er vi gang - velkommen til Balestrand Summit
2010!!
Kan de ikkje sende litt frå salen og
Kvikne/Balestrand også? Er sikkert vakker idag...
Då er me snart klare til overføring, last sida
på nytt (F5) når klokka er 13
Registrer eit arrangement
Kontakt oss
Skriv ny kommentar